Det er ikke alltid like enkelt å være syk. Å leve med flere kroniske lidelser i hverdagen byr på visse utfordringer. Vanlige gjøremål blir ofte helt umulige å få gjennomført. Og de gangene man presser seg gjennom det, så ender jeg på sofaen og er utslitt i lang tid etterpå. Noen ganger klarer å godta at situasjonen er slik for meg. Andre dager er det bare vondt og leit. For jeg vil så inderlig gjerne gjennomføre alt selv. Men kroppen min streiker rett som det er, og det er fryktelig frustrerende. Jeg klarer litt, men må ha lange pauser.
Å be om hjelp er ikke det kjekkeste i verden. Men noen ganger er man nødt til å finne gode løsninger som kan hjelpe oss. Det handler om å finne løsninger i fellesskap. Jeg snakker heldigvis åpent og ærlig med min kjære om disse tingene. Han er både hjelpsom og forståelsesfull. Med full jobb for ham i ukene, så er det begrenset hva han klarer å få gjennomført i helgene sammen med meg. Vi har valgt noen løsninger som passer for oss. det er det som er viktigst. vi må få det til å fungere for oss i hverdagen. Vi er på god vei.
Jeg er i ferd med å innse mine begrensinger. Jeg utnytter de ressursene som jeg tross alt har i behold. Det gir meg en følelse a mestring selv om jeg har måttet si avkall på visse ting. Hverdagen vår skal være best mulig for oss alle. Barna trenger en mamma som ikke er totalt utslitt. Det er derfor ekstra viktig å beholde energi nok til dem. Det er det aller viktigste for meg. Mann og barn betyr alt. Da firer jeg heller litt på kravene jeg setter til meg selv.
Vi blogges!
