Jeg sitter ved pianoet mitt nesten hver eneste dag. Jeg spiller og synger her hjemme så ofte jeg har ork og mulighet. Det gir meg veldig mye ro. Jeg får dempet den konstante uroen som jobber inni meg. Jeg glemmer tid og sted. Jeg får ut følelser og tanker. Jeg gleder meg over å stadig bli flinkere på pianospillingen. Jeg lærer meg nye akkorder via internett, og gir meg ikke før de sitter i fingrene mine. Det er veldig gøy å merke fremgangen. Jeg blir stadig tryggere på meg selv. Det er godt å kunne spille selv til sangen min. Jeg styrer alt selv. Det blir en sammenheng mellom sangen og musikken. Jeg glemmer både tid og sted!
Helt siden jeg var liten jente drømte jeg om å kunne spille piano. Det ble ikke noe av før jeg kom på Solborg Folkehøyskole. Der fik jeg noen pianotimer, og jeg likte det veldig godt. Men så ble det ikke så veldig mye mer brukt i årene som kom. Jeg håper at jeg kan få kose meg med pianoet i mange år fremover. Det er utrolig kjekt å få det til selv. Nå føler jeg meg bra ved pianoet. Jeg er så glad for at jeg valgte denne gaven til bursdagen min. Det var på tide å sette denne drømmen ut i virkelighet!
Nå gjelder det å overbevise meg selv om at jeg er flink nok til å kunne opptre etter hvert. Det er en nervepirrende prosess. Jeg vet ikke hvor lang tid den tar. Men jeg vet at jeg på et tidspunkt blir klar. Jeg får prøve og feile litt. Jeg spiller og synger veldig rolig. Så det blir i så fall en veldig rolig opptreden. Men jeg tror det kan bli fint. Jeg tror jeg kan få det til. Jeg tror jeg skal mestre det. For jeg har lyst til å tørre! Jeg har lyst til å nå ut til andre. Men det handler om riktig tid og sted. Men det skjer nok en gang.
Vi blogges!
