Når jeg lytter til musikk, så blir jeg roligere. Når jeg spiller piano, så roer jeg meg ned. Når jeg mestrer å synge og spille selv, så glemmer jeg tid og sted. Det er ubeskrivelig deilig for meg å oppleve. For jeg lever med tankekjør. Og iblant er det derfor viktig å finne de verktøyene som hjelper meg til å ta en pause. Musikk er et slikt verktøy. Det har fulgt meg i mange år. Det har en beroligende effekt på mine følelser. Jeg kan få slappe av. Jeg kan få ut tårer. Jeg kan sovne. Jeg kan glemme alt det vonde som herjer med meg innvendig.
For min mentale helse har det vært helt avgjørende å bruke musikk. Jeg trenger de pausene som jeg kan få i min hverdag. Det er jeg ikke alene om. Jeg vet at veldig mange mennesker har gode erfaringer med musikk som terapi. Det har hjulpet mange til å komme i kontakt med egne følelser. Man kan få formidle det man bærer på inni seg selv. Ved å lytte kommer man i kontakt med noe dypere i seg selv. Musikk setter i gang prosesser. Både gode og vonde prosesser. Men for meg har det veldig god effekt.
Jeg kommer til å benytte musikk fremover i stor grad. Jeg vil kombinere min formidlingstrang med musikk. Jeg drømmer om å opptre igjen. Men jeg må være helt trygg på egne valg og ferdigheter. Musikken gir meg en selvtillit som jeg sårt trenger. Når jeg er i ett med musikken, så er jeg ikke redd for noen ting. Da bare er jeg til. Da lever jeg. Da svever jeg litt. Da oppnår jeg en følelse av trygghet og mestring som er viktig for min prosess. Jeg styrer skuten selv, og jeg formidler det jeg ønsker på egen hånd.
Det er ikke alle som verken kan eller vil synge. Men ved å lytte, så kan man få god effekt av musikk. Ta deg en stille stund med den musikken som du liker. Fokuser på musikk og pust. Glem alt annet rundt deg. Det er verd det.
Vi blogges!