Noen ganger blir jeg veldig glad. Jeg blir så lykkelig når jeg kjenner at jeg mestrer nye ting. Jeg blir glad for at jeg våger å prøve. Det er så deilig å oppnå noe når man må jobbe en stund før man klarer det. Jeg gleder meg over at livet smiler litt tilbake til meg. De små øyeblikkene hvor jeg glemmer alt det vonde og vanskelige. De øyeblikkene er magiske. Jeg elsker dem. Jeg trenger dem jevnlig. for jeg havner så lett inn i mørke tanker igjen. Da må jeg bruke det jeg har lært. Da er det ekstra viktig å huske på de små øyeblikkene hvor alt stemmer.

Jeg bruker en del tid på musikk for øyeblikket. I en periode har jeg hørt masse på en helt spesiell sang som betyr masse for meg personlig. Jeg har aldri verken spilt eller forsøkt å synge den selv. Men i dag klarte jeg å finne noter og tekst på internett. Jeg satte meg ved pianoet, og jammen fikk jeg det til. Den følelsen av mestring og formidling varmer hjertet mitt, og jeg vet den kommer til å bli likt av publikum dersom jeg noen gang opptrer. Å kunne sette seg ned ved pianoet, og bare få formidlet ut det som betyr aller mest. For en følelse av mestring og glede!

Plutselig åpner det seg nye veier som man kan gå. Jeg liker det. Jeg er glad for at jeg som voksen ikke har glemt gleden ved å mestre noe nytt i livet. For meg er det noe av det viktigste jeg gir til meg selv i hverdagen. Jeg bygger meg selv opp til å bli et helt menneske. Bit for bit i puslespillet finner sin rette plass. Det danner seg et spennende bilde etter hvert som tiden går. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Vi blogges!