For meg har det blitt veldig viktig å formidle at jeg ønsker å bruke min bagasje til noe positivt videre i livet. Ved å være åpen om mine erfaringer på godt og vondt, så gir jeg andre mennesker håp og en bekreftelse på at livet går videre. Jeg blir stadig minnet om at jeg er en ressurs. Jeg får tilbakemeldinger på at min formidling hjelper andre. Det varmer hjertet mitt, og jeg føler med verdifull. Det hjelper meg, og det motiverer meg til å være aktiv i arbeidet for vår mentale helse. Jeg er helt sikker på at det har vært veldig viktig for meg å snu tankesettet mitt. For jeg måtte slutte å tenke så negativt om min egen situasjon.
Ja, jeg har kroniske og revmatiske lidelser som ikke forsvinner. Ja, jeg har mentale utfordringer som jeg må fortsette å jobbe med. Men livet er ikke lenger så mørkt og trist. Jeg klarer å se på meg selv som en ressurs, og jeg ser at i frivillig arbeid så klarer jeg å utrett ting. Det har vært veldig viktig for å meg. Jeg vil ikke bare være en byrde for samfunnet. Jeg vil bidra med noe tilbake til samfunnet. Selv om jeg ikke klarer å være i en vanlig jobb for øyeblikket, så kan jeg fremdeles bidra i samfunnet vårt. Jeg har lov å ha en viktig stemme i det offentlige rommet.
Jeg vet at åpenhet hjelper! Jeg vet at dersom man møter mennesker med respekt og forståelse, så kan man løse mange utfordringer. Fra et brukerperspektiv kan man hjelpe hverandre videre. Jeg har kjent visse ting rett på kroppen min. Det gir meg en erfaring. Jeg kan kjenne meg igjen det mange opplever som veldig vanskelig. Jeg kan på en måte forstå, selv om hvert tilfelle er unikt og eget. Det hjelper å lytte eller prate med mennesker som har opplevd noenlunde det samme som deg selv. Man utveksler erfaringer på godt og vondt.
Derfor engasjerer jeg meg. Derfor velger jeg å skrive blogg. Jeg mener det er viktig. Samtidig som jeg hjelper andre, hjelper jeg meg selv videre i livet!
Vi blogges!