De siste årene har vært en hard reise. Livet skulle bygges opp igjen etter å ha blitt knust i tusen små biter. Det har vært veldig mange stunder hvor jeg virkelig har tenkt at dette blir aldri bra igjen. Det har vært mange ganger jeg har slengt ting i veggen i sinne og frustrasjon. Jeg har både skreket og grått. Jeg har sunket sammen som en vaskeklut på gulvet i frustrasjon og avmakt. For jeg var ikke meg selv lenger. Hvem var jeg egentlig? Hvilken person hadde jeg blitt? Hvar jeg bare en ting som alle kunne trå på?
Brikke for brikke har blitt pusset og vasket. Hver eneste bit har blitt plassert på nytt. Funnet sin plass. Lagt et nytt bilde. Gitt meg en ny mulighet. Jeg har kastet vekk de bitene om ikke lenger passet inn i mitt bilde. Det har vært både smertefullt og vanskelig. Men det har vært helt nødvendig. For jeg var nødt til å bygge en helt ny plattform i livet mitt. Jeg måtte finne ut hvordan jeg kunne stå stødig uansett hva som skjedde. Heldigvis gav jeg ikke opp. År med terapi og jevnlige samtaler har hjulpet meg til her jeg er i dag.
Jeg er ikke slik jeg var. Jeg har forandret meg veldig mye. Kanskje både utvendig og innvendig. For jeg har hatt behov for å finne meg selv på nytt. Det har vært en leteaksjon inni meg selv. Jeg har søkt etter mine grunnverdier og egne holdninger. Jeg har avsluttet noen kapitler, og begynt på en ny historie. Med blanke ark og fargestifter til. Jeg er i ferd med å finne den Wenche som jeg ønsker å være. Med alle plusser og minuser. Med alle sykdommer og diagnoser. Med all den humor ,og svart humor som behøves for å ha en fin hverdag! jeg er i ferd med å finne hele meg!
Jeg er ikke i mål. Det er vi egentlig aldri! Men jeg føler meg i stand til nye utfordringer. Jeg føler meg veldig klar til å starte livet litt på nytt. Det har vært mange vonde stunder. Men nå kjenner jeg meg selv på en helt annen måte enn før. Det føles veldig godt! Og jeg er stolt over egen innsats, og over egen fremgang!
Vi blogges!
