Plutselig kom det i posten. Invitasjon til konfirmantundervisning for min eldste prins. Det var en rar følelse for mamma. Jeg visste det jo, men likevel var det en rar følelse å få det hjem i posten. Min lille gutt skal konfirmeres neste høst! Det er helt utrolig hvordan årene flyr av sted, og jeg henger med så godt jeg bare kan. Jeg gleder meg veldig til å se min kjære sønn bli konfirmert. Det er stor stas. Men det er veldig rart å se hvor fort han vokser. Og jeg vet at han fortjener det aller beste jeg kan gi ham i livet.
Jeg husker den enorme gleden da telefonen fra Verdens Barn kom, og jeg fikk vite at jeg skulle bli mamma til akkurat ham. En kjærlighet så stor eksploderte inni meg. Jeg var mamma allerede da. Jeg husker når det første bildet kom i posten. Jeg husker hentereisen, og alle inntrykkene vi fikk i hjemlandet hans. Følelsen i hjertet mitt da jeg fikk ham for godt er ikke mulig å beskrive med ord. Og jeg var så heldig å få en deilig gutt noen år senere også som gjorde familien komplett. Det er de viktigste øyeblikkene i mitt liv.
Nå vokser de altså til, og første mann er konfirmant i 2018. Det er utrolig spennende å være mamma til prinsene mine. Det er den aller viktigste oppgaven jeg har i livet mitt. Og den varer livet ut. Jeg og min kjære er så heldige som får oppleve livet sammen med disse to guttene. Nå skal vi bruke det neste året på å forberede oss til en flott konfirmasjon! Jeg gleder meg til å følge ham i denne prosessen. Det blir nok emosjonelt for oss voksne, men det er ikke farlig å vise følelser! Vi gleder oss!
Vi blogges!
