Det er en merkelig følelse i kroppen min i dag. Jeg er glad og stolt for alt som skjer med meg. Men det er veldig merkelig også. for jeg har kjempet så inderlig hardt i så mange år nå. Og det har vært helt umenneskelig til tider. Men jeg har kjempet meg gjennom det. Jeg har fortsatt mange utfordringer igjen, men jeg er likevel på et helt annet sted i livet mitt nå. Og det er utrolig deilig å kjenne på. Jeg vet at jeg kommer til å møte mange utfordringer som vil kreve mye av meg. Men jeg vet også at jeg sitter med en erfaring som vil hjelpe meg til å gjøre de riktige tingene fremover.
Jeg er veldig takknemlig. For jeg tar ingenting for gitt her i livet. Jeg vet at man må kjempe for seg selv og sin familie. Jeg vet hvor hjelpeløs man kan føle seg i møte med systemer og lovverk. Jeg har kjent det veldig på min egen kropp og sjel. Det er utrolig mye som krever energi når man må starte livet sitt på nytt. Og jeg har mange ganger fryktet at jeg ikke ville komme i mål. Jeg er veldig glad for min stahet, og for min indre motor som stadig pusher meg videre i livet mitt. Selv på de tøffeste dagene har jeg aldri tillatt meg selv å gi opp.
Jeg er glad i livet. Jeg er glad i den hverdagen som jeg lever i akkurat nå. Selv om revmatiske smerter i perioder gjør meg mye vondt, og den mentale helsen setter meg på prøve. For jeg vet at livet går fremover. Hver dag løser vi små floker. Jeg føler meg veldig trygg på at det som kommer mot meg i fremover, det skal jeg jammen meg klare fint! For jeg har endelig en grunnmur som er trygg og sikker. Jeg vet hvilke grunnlag jeg har i bunnen. Jeg har bygget stein for stein på nytt.
I dag har jeg en god følelse! Det er veldig deilig!
Vi blogges!