De siste månedene har jeg vært veldig opptatt av musikk og sang. Jeg har brukt mange timer ved pianoet mitt hjemme i stuen. Der finner jeg en egen ro. Jeg faller inn i musikkens verden, og glemmer alt det som bekymrer meg. Jeg finner fred, og jeg får brukt musikk som en viktig terapi. Jeg forsvinner inn i toner og tekst. Jeg teller takter og jeg fokuserer på helt andre ting enn jeg vanligvis gjør. Mitt hode får et pusterom som er svært etterlengtet. For meg så er slike friminutt veldig etterlengtet. Jeg trenger disse verktøyene som kan stagge triggerne og tankekjøret inni hodet mitt.
Når jeg spiller, så blir jeg liksom ett med musikken. Jeg koser meg veldig, og jeg utfordrer meg selv stadig vekk. Jeg forsøker meg på nye sanger og stiler. Jeg blir tryggere på meg selv. Jeg er i ferd med å trene opp igjen min sangstemme. Den har fått seg en trøkk etter år med vanskeligheter og astmamedisin. Så jeg må trene meg opp igjen. Jeg er på god vei, men det varierer veldig. Så jeg håper det blir mer stabilt med tiden. Men det gjelder å skynde seg langsomt. Steg for steg. Bevare gleden og tryggheten i musikken.
Det er veldig rart å tenke på at jeg nå spiller piano. Jeg lærte kun noen få akkorder da jeg var 16 år gammel. Utrolig nok så husker jeg dem, og jeg lærer meg fort nye akkorder via internett. Det er deilig å lære seg musikk. Jeg føler meg flinkere for hver dag. Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen. Dette har vært veldig viktig for min fremgang de siste månedene. Jeg har fått et verktøy som jeg virkelig liker å bruke. Det har stor effekt på min mentale helse, og gjennom mestring gir det meg ny styrke!
Vi blogges!