I dag har jeg virkelig kjent på hjemlengsel. Det har blitt noen tårer, og jeg har kjempet med meg selv. For selv om jeg har det bra her, så sier kroppen min ifra om at nå er snart grensen nådd for denne gang. Det skal derfor bli veldig godt å dra hjem til Mandal i morgen ettermiddag. Det blir veldig godt for meg å komme hjem til mitt eget igjen etter en uke her borte. Selv om jeg forsøker å leve som vanlig her, så jobber kroppen min intenst hele tiden. Jeg bruker enormt masse energi på å gjennomføre dagene og besøkene underveis.
En stund i dag hadde jeg enormt lyst til å pakke sakene, og dra hjemover nå. Men jeg vet at det er viktig å holde seg til planen. Gjennomføre det som er planen min denne gangen. Jeg er heldig som treffer mange hyggelige mennesker, og jeg får mange klemmer. Det varmer hjertet mitt. Men jeg trenger å være for meg selv nå. Jeg trenger litt alenetid. Få summet kropp og sjel. Senke skuldrene skikkelig. Sove godt i egen seng. Det skal bli deilig. Jeg gleder meg veldig til å slappe av i min egen stue i morgen kveld.
Det høres sikkert litt rart ut for dere. Men sannheten min er at jeg sliter i blant med fortid og gamle minner. Å eksponere meg selv for dette en hel uke har vært krevende for meg. Jeg kjenner det godt. Men samtidig så er jeg stolt over egen innsats. Jeg har vært på besøk hos flere, og jeg har gjennomført mine oppgaver her på Nodland. Jeg vet at det er viktig for meg å komme videre i mine prosesser. Derfor velger jeg å kjempe. Men må er det snart tid for å hvile. Det skal bli godt.
Vi blogges!