Det hender ganske ofte at jeg blir litt fortvilet og irritert. Det er ikke alltid like enkelt å forstå hvorfor mennesker skal blande seg inn i mitt liv. For jeg bestemmer nemlig helt selv hvordan jeg vil leve, og hvilke valg jeg tar! Vi er alle sammen veldig forskjellige, og vi velger ulike veier. Jeg har valgt åpenhet, og det er det ikke alle som liker noe særlig. Og det hender at jeg får høre det. Eller at familien min får kommentarer. Det liker jeg ikke. For det er jeg som bestemmer over eget liv! Jeg har valgt å finne verktøy som gjør at jeg fungerer bra, og kommer videre i livet mitt. Men jeg vet så altfor godt at jeg kanskje velger litt annerledes enn det andre ville gjort. Men slik er faktisk jeg.
Når jeg velger å skrive en blogg, så velger jeg også ærlighet og åpenhet. For jeg kan ikke late som om alt er fryd og gammen. Ja, jeg har det veldig godt og bedre enn tidligere. Men sannheten er jo den at jeg fortsatt mottar terapi for å bearbeide altfor mange vonde år. Det vil ta lang tid å komme seg videre. Men jeg er på riktig vei! Jeg vet at jeg ikke kan forvente forståelse fra alle sammen, og det er helt i orden. Men jeg forventer likevel respekt for mitt liv og mine valg.
Jeg har funnet ut at skriving og formidling er noen av mine verktøy. De kommer jeg til å bruke flittig i årene som kommer. For jeg kommer ikke til å tie noe i hjel. Jeg kommer til å benytte mine erfaringer til å hjelpe andre mennesker som trenger det. For jeg vil ikke at noen skal bli sittende fast i det vonde. Det går nemlig an å komme seg ut av vonde sirkler, og finne seg en ny vei gjennom livet!
Så jeg kommer til å fortsette. Jeg kommer til å skrive. Jeg kommer til å synge og spille. Jeg vil formidle mine tanker og erfaringer. Det er mitt kall. Jeg skal bruke åpenheten min som et virkemiddel for å bryte ned tabuer, og hjelpe andre mennesker! Jeg har bestemt meg for å leve et godt liv fremover! Da må jeg gjøre de tingene som jeg mestrer, og som gir meg en god fremtid!
