I dag har jeg en veldig travel formiddag. Avtalene kommer på rekke og rad, og jeg må virkelig mobilisere krefter i dag. Jeg skal rekke tannlege, fysioterapi og møte med NAV. Jeg er veldig spent på hvordan møtet med NAV blir. Jeg skal møte en ny person der som skal jobbe med min sak fremover. Det blir interessant å se hvordan NAV tenker at fremdriften skal være. Jeg er forberedt på å måtte kjempe, men jeg er likevel optimist. Jeg håper fornuften seirer, og at de skjønner alvoret i min situasjon.
Jeg er alltid forberedt på å prate min sak. Heldigvis så er jeg ikke redd for å snakke med offentlige instanser angående mitt liv. Jeg tror at vi skal komme frem til en løsning etter hvert, men det kommer til å ta tid. Slik er bare systemene laget i dette landet. Jeg vet at jeg er veldig sta på mine ting, men det er mange ganger veldig nødvendig også. Så jeg er klar til å møte NAV med åpent sinn, og med en tale klar i ryggsekken!
Noen ganger så kjenner jeg bare i magen min at det kan bli hardt. Men jeg er veldig sikker på min sak, og vet at det kommer til å ende bra til slutt. Det gjelder å være tålmodig slik at prosessen kommer ordentlig i gang. Jeg skal forsøke å fremme min sak på en ærlig og ryddig måte. Men jeg bruker pondus dersom det er nødvendig. For jeg er ikke redd for å slå i bordet dersom det blir nødvendig!
Man hører masse rart om NAV. Men jeg har til nå bitt behandlet på en veldig grei måte. Så jeg håper det vil fortsette slik fremover. Det er viktig for meg at dette blir ordnet opp i. Jeg trenger ro, og jeg ønsker en avklaring som gjelder noen år fremover i tid. Det skal bli spennende å høre hvordan de tenker om denne saken! Jeg er klar!
Vi blogges!
