Da vi skulle flytte ned til Mandal, så var vi veldig opptatt av at ungene skulle finne seg gode kamerater fort. Så da tenkte vi oss godt om, og forsøkte å planlegge en fin overgang og flytting. Jeg er veldig glad for at vi tok dette på alvor. Jeg tok kontakt med skolen faktisk 6 måneder før vi skulle flytte. Jeg fikk ha møter med skolen, og fikk informert dem om vår situasjon. Vi valgte også å tilbringe masse tid i helgene i Mandal. Ungene fikk bli vant til huset og rommet sitt lenge før vi dro ned for godt. Og ungene fikk ha 3 besøksdager på skolen sin. Vi valgte 3 fredager som de var med klassen sin hele dagen. Og så åpnet vi hjemmet vårt slik at kompiser kunne være med ungene hjem allerede første dagen. Det var veldig mange besøk den første tiden, og disse er fortsatt kompiser til ungene i dag!
Her får stort sett alltid kompiser komme på besøk. Vi har hatt mange middagsgjester på kort varsel. En del overnattinger har det også blitt. Vi lar også eldstemann ha med kompis på campingen i sommer. For oss er det veldig viktig at ungene våre er sosiale, og får et godt nettverk rundt seg. Vi forsøker å ha trygge rammer rundt barna våre, og inkluderer kompiser inn i våre rutiner. Det har fungert veldig fint, og det er kjekt å se at ungene koser seg. Jeg har ikke noe problem med å ha med et ekstra barn så lenge hele familien trives med det. Jeg mener man skal være inkluderende og raus. Vise at man kan dele på de godene som man faktisk har.
Jeg er sikker på at de tingene vi valgte å gjøre har vært bra for oss alle sammen. Vi valgte åpenhet fra første stund, og vi har vært inkluderende. Jeg vet at det var et stort steg å flytte ungene ned hit. Men jeg har ikke angret et eneste sekund. Og ungene har taklet det på hver sin måte. Vi har skaffet oss venner alle sammen, og vi trives veldig godt.
Vi blogges!
