Ferien kan brukes til masse rart. Det blir masse avslapping, men jeg liker å bevege meg litt i blant. Så jeg bestemte meg for at sykkelen skulle med på campingen denne gangen. Selv om jeg ikke har rørt den på to år. For jeg er blitt holdt tilbake av angst og redsel. Jeg har vært livredd for at jeg skal falle, fordi jeg har mange traumer fra barndommen min angående sykkel. Jeg har skadet meg veldig mange ganger, og hadde veldig dårlig balanse i hele oppveksten. Jeg har brukt masse tid på å trene opp balansen etter vektnedgangen. Og for noen år siden var jeg ivrig på sykkelen min. Det er veldig dumt at angsten kom tilbake, og at jeg stoppet med syklingen.

Men nå har jeg hatt min første sykkeltur. Den var ikke så lang, men jammen var det veldig kjekt og skummelt. Jeg måtte lufte minstemann litt her om kvelden, og da fikk jeg mot nok til å be ham være med mamma på sykkeltur her på campingplassen. Han lo godt av mammaen sin, men var snill og grei. Tror jammen han syntes det var ganske stas å hjelpe mamma i gang med sykling igjen. Så nå skal jeg bruke sykkelen som trening her i disse ukene på Neset Camping. Det skal bli spennende å så hvordan kroppen min reagerer på dette.

Endelig er jeg ikke så livredd lenger. Og det var en deilig følelse å sykle av sted. Selv om jeg sliter med kropp og pust, så trenger jeg treningen. Jeg håper inderlig at jeg kommer meg på mange sykkelturer denne sommeren! endelig er jeg i gang igjen! Jeg er faktisk veldig stolt over min egen evne til å overvinne angsten. For jeg gir meg ikke. Jeg setter meg mål, og jobber mot det. Når jeg opplever mestring, så gir det mersmak til å fortsette! Jeg kommer nok til å kjenne det i magen når jeg skal sykle. Men jeg skal overvinne denne dumme redselen min!

Vi blogges!