Jeg har lært en grundig lekse i livet mitt. Man er nødt til å være ærlig mot seg selv. Selv om sannheten kanskje ikke er den kjekkeste å leve med. Jeg har gjort mine feil opp gjennom livet. Og jeg må stå for alle valgene som jeg tok. Det er tøft til tider, men det er helt nødvendig. For man kan ikke gjemme seg bort, og bare glemme alt man har gjort i livet sitt. Jeg valgte å ta en grundig gjennomgang av mitt eget liv. Sammen med terapeuter har jeg snakket meg gjennom livet. Jeg er ikke ferdig enda. Men jeg er kommet så uendelig mye lengre i livet mitt i denne perioden. For ved å prate med noen om det, så har jeg kunnet lukke noen dører.
Der er mange ting i livet mitt som jeg gjerne ville hatt annerledes. Men det nytter ikke å dvele ved det. Det er allerede forbi. Nå er jeg heldigvis i et godt og trygt ekteskap, ungene har det fint og vi kommer oss gjennom dagene på en god måte. Livet er i ferd med å bli veldig fint for oss. Men jeg vet med sikkerhet at det var helt nødvendig å rydde opp i eget liv. Den hjelpen som jeg har fått underveis har vært veldig viktig for meg. Det er viktig for meg å formidle til dere at det ikke er farlig å be om litt hjelp!
Jeg vil leve ekte. Jeg vil være meg selv på godt og vondt. Og jeg vil så gjerne være glad i meg selv. Jeg gir uendelig masse kjærlighet til ungene mine og min kjære mann. Men jeg blir stadig påminnet om at jeg må gi meg selv litt kjærlighet også. For det trenger jeg. Jeg må akseptere meg selv. Både på utsiden og innsiden. Gi meg selv et klapp på skulderen iblant, og gi meg selv ros. For det er hardt å leve iblant. Dagene kan være mørke og tunge.
Men vi kommer oss alltid videre! Det er jeg stolt over!
Vi blogges!
