Jeg merker at jeg trenger mer ro. Den siste tiden har jeg kjent på at jeg er veldig sårbar. Tårene kommer så altfor fort. Jeg har det fint, men jeg er sårbar. Noen perioder er slik. Det må jeg bare leve med. Mine prosesser tar masse energi, og det krever at jeg tar godt vare på meg selv. Noen ganger er jeg svært sensitiv på noen områder i livet mitt. Slik er det nå. Jeg fikk meg en trøkk for noen uker siden, og den sitter i enda. Jeg ønsker ikke å utlevere detaljene om det her på bloggen, men noen ganger blir ting vanskelige.
Jeg ønsker å bearbeide følelsene som dukker opp. Men noen ganger må man trekke seg litt tilbake, og bare puste litt med magen. Ikke jage seg for mye opp selv om man har lyst til akkurat det. Jeg har tatt en dag om gangen, og jeg kommer meg jo videre på ferden. Men det ble revet opp i noen sår som jeg gjerne skulle ønske var grodd igjen. Nå må jeg la tiden hjelpe meg videre. Nye skorper skal få gro. Da blir det bedre etter hvert.
Jeg er glad for at jeg faktisk fungerer så bra som jeg gjør. Noen dager er jo vanskeligere enn andre, men det kommer seg. Jeg tror det er viktig å erkjenne at livet byr på oppturer og nedturer. Noen ganger blir positive ting omgjort til negative i løpet av få setninger. Jeg har nok en gang fått en slik smell midt i ansiktet. Men det går over. Det viktigste er at tårene må få lov å komme ut. Fortvilelsen må bli luftet bort.
Da kommer man seg videre selv om man er sårbar. Da er man et ekte menneske som jobber seg gjennom hverdagen. Livet har ikke bare gode dager. Men når vi legger sammen det vonde og det gode, så er det viktig å lande opp med mest positivt!
Vi blogges!
