Jammen har jeg vært flink jente, og kommet meg i gang med trening igjen. Jeg fant ut at det var like greit å komme i gang mens min kjære mann er hjemme. Da kommer jeg inn i en god rutine for min egen del før jeg blir alene med ansvaret igjen i ukedagene. Jeg har fått kjøpt meg en tykkere matte som jeg kan trene på her hjemme. Så det gikk fint med hjemme trening i går morges. Jeg våknet opp med stivt og litt hovent venstre kne  i dag. Men det må jeg bare leve med. Så lenge legene sier jeg bør trene, så fortsetter jeg.

I dag kom jeg meg derfor ned til Furulunden, og tok meg en kjapp treningstur. Det var lummert og duskregn, så svetten rant. Jeg tok bare halve løypen min på grunn av kneet. Så da ble det 3 km med rask gange. Jeg er godt fornøyd med dette. Det er en god start, og jeg føler meg veldig bra i kroppen. Det hjelper også veldig på humøret mitt. Jeg blir også veldig sulten, så det er tydelig at forbrenningen er i gang. Jeg kjente også en stor glede ved å endelig komme i gang med treningen igjen.

Jeg fikk tatt på en krem på kneet mitt etter at jeg dusjet, så nå er det mye bedre. Håper inderlig at jeg kommer meg gjennom treningen uten alt for store smerter fremover. Jeg blir jo ganske lei meg når smertene hemmer min hverdag altfor mye. Det var derfor mentalt viktig for meg at jeg gjennomførte dagens tur på tross av smerter i kneet. Jeg har fått beskjed om at det kommer til å være slik. Jeg trenger trening, men den vil trigge frem smerter. Så da biter jeg tennene sammen, og kommer meg i gang likevel.

Nå gjelder det å ta det med små steg fremover. Innvilge meg hviledager. Jeg vet at jeg må finne en god struktur på treningen min. Jeg trives jo egentlig aller best når jeg trener hver ukedag, men det er litt mye for kroppen min å takle. Så det er målsetting om 4 i uken som jeg jobber meg opp mot. Da tror jeg at jeg vil føle meg vel i kropp og sinn!

Vi blogges!