Jeg elsker mannen min. Men vi er ikke vant med å være sammen hver eneste dag i flere uker etter hverandre. For han jobber med langtransport, og er dermed borte hele uken. Så hvert eneste år så blir det alltid litt rart når ferien kommer, og alle er hjemme samtidig. Vanligvis er vi jo på campingen hele sommeren, men slik ble det jo ikke i år. Det har vært veldig merkelig for oss begge to i disse ukene. Samtidig som det gikk veldig fint, så følte vi begge på at det var litt annerledes og merkelig. For vi har hver våre vaner og rutiner.
Vi løste det veldig lett. Jeg lot mannen min dra på campingen noen dager alene! Så fikk han tid for seg selv, og jeg fikk være alene sammen med ungene et par dager. Slik som vi er vant med. Det er da det er så deilig at vi kommuniserer så godt sammen. Vi fikk snakket om det i ro og fred, og vi slapp å bli kranglete mot hverandre. God stemning hos begge parter, og glede når han så kom hjem igjen etter noen dager. Jeg er veldig glad for at vi er så rause mot hverandre. For både han og jeg trenger alenetid.
Vi har faktisk allerede pratet om hvordan det skal gå når vi blir gamle!! Vi ler godt, og håper inderlig at vi er like rause med hverandre når den tid kommer. Jeg er så heldig som har denne mannen. Vi passer så godt sammen, og jammen er vi skikkelig glade i hverandre også! Vi ser hva vi trenger, og vi gir hverandre den alenetiden som behøves. For vi lever i et spesielt familieliv. Det er krevende. Og da er det viktig å fylle på energi før det smeller.
Vi klarte det fint denne sommeren også!
Vi blogges!
