Jeg er inne i en periode hvor søvnen er vanskelig å få til. Det kan ta veldig lang tid før jeg sovner, og det er veldig irriterende. Når jeg da endelig sovner, så starter marerittene. Hver eneste natt har de herjet med meg den siste tiden. Jeg vet ikke helt hvorfor, for jeg har det egentlig fredelig og godt. Men jeg har ikke vært i terapi på snart fire uker, så det kan rett og slett være at hodet mitt sier at der er litt for mye som ikke er kommet ut. Jeg skal begynne igjen med terapi når ferien er over, og jeg ser virkelig frem til det. Det har vært veldig mange dager hvor jeg kunne tenkt meg en prat. Det er nemlig slik at det er ikke alt man kan prate med de nærmeste om. Selv om de er der, og gjerne vil hjelpe meg videre.
Jeg forsøker å fungere best mulig selv om det blir lite søvn. Og jeg vil aller helst ikke sove så mye på dagen. For da blander jeg inn en uvane som jeg ikke liker. Jeg kan godt slappe av på sofaen, men jeg ønsker ikke å sove på dagtid. Det hender jo, men jeg forsøker å holde meg aktiv. Jeg merker at jeg blir litt redd for å sove. Rett og slett fordi mine mareritt er så utrolig levende, og de skremmer meg veldig. Det er en miks av gamle traumer, og fantasi. Jeg forsøker å våkne litt, og med en gang jeg lukker øynene mine så er jeg tilbake i marerittet mitt. Jeg skal be om hjelp i forhold til dette problemet. For det tærer veldig på meg når disse periodene kommer. Og jeg er ikke sikker på hva som har trigget dette i gang igjen denne gangen.
Jeg gjør mitt beste. Jeg skal fortsette med å være i aktivitet. Jeg vet at det er den beste medisinen for kroppen min. Så jeg er sikker på at der kommer bedre tider om ikke så lenge. Jeg har stor tro på at den vanlige rutinen vil hjelpe meg videre. Jeg satser på at den vanlige oppskriften hjelper meg denne gangen også.
Vi blogges!