Da jeg kom meg i gang med å gå på treningstur igjen, så begynte jeg raskt å tenke over saker og ting. Jeg merket veldig fort at det var godt for min mentale helse å komme i gang med turene mine igjen. Det er ikke alltid jeg kan klare å gå verken fort eller langt. Men hvert eneste steg hjelper meg likevel. Jeg får beveget kroppen min, og jeg får hjelp til å sortere i hodet mitt. Jeg er veldig glad for at jeg nå kommer meg ut på tur igjen. Det har vært veldig lang pause, og jeg er ikke noe stolt over det. Men nå er jeg i full gang, og jeg merker at det gjør meg så uendelig godt. Jeg vet jo dette fra før, men jammen fikk jeg det rett i fleisen igjen. For jeg kjenner på en lettelse, og på mer energi.
Man trenger ikke gå mange mil. En liten tur er mye bedre enn å bli værende på sofaen eller i godstolen! Jeg forsøker å ha godt tempo når jeg trener, og da blir jeg veldig glad. Men de dagene hvor kroppen min ikke lystrer, så må jeg ta det mer med ro. Kanskje må jeg endre på ruten min underveis på grunn av smerter eller ubehag. Men jeg er likevel i aktivitet, og jeg får frisk luft. Det skal jeg minne meg selv på når dagene blir harde og kalde. Jeg er nødt til å fortsette med dette fremover. Det er så mange positive ting som skjer med kroppen min når jeg kommer meg i trening!
Jeg kommer til å falle sammen igjen. Det vet jeg så altfor godt. Men jeg skal i hvert fall komme meg gjennom dette så lenge jeg klarer. Og blir det et stopp, ja så kan jeg komme meg i gang igjen! Jeg er sta nok til å få meg selv ut døren igjen!
Vi blogges!
