Jeg kjenner på en trygghet. En ro inni meg som jeg ikke tidligere har hatt. Selv om dagene iblant er vanskelige, så er jeg likevel så mye tryggere i meg selv. Jeg står stødigere enn jeg noen gang har gjort. Og det gjør meg glad og takknemlig. Jeg er så utrolig glad for at jeg får oppleve denne følelsen. Jeg kjenner at roen inni meg stadig blir større og større. Det gjør meg i stand til å gjøre ting jeg lenge har ønsket å få til. Jeg tørr å prate offentlig, jeg tørr å synge offentlig, jeg tørr å poste bilder på bloggen min. Endelig klarer jeg å la meg selv bli sett akkurat slik som jeg er. Med den kroppen som jeg har. Med hele meg. Uten å gjemme meg vekk eller skjemmes over eget utseende. Det er så deilig når dagene er gode.
Da jeg lå nede for telling i 2014 sa et menneske til meg. “Bare vent, det kan ta tid. Men når du reiser deg igjen så står du stødigere enn noen gang!” Jeg trodde ikke på dette mennesket. for livet var så uendelig vanskelig og smertefullt. Men jammen fikk vedkommende rett. for jeg står stødig. Jeg er tryggere. Jeg har en ro inni meg som fyller meg med glede over livet. Og jeg vet at jeg alltid reiser meg igjen hvis jeg faller sammen. Når angsten kommer, så klarer jeg å komme videre igjen etterpå. Det gjør meg veldig sikker på at fremtiden skal bli veldig god for meg og min familie. Og jeg blir veldig glad når dere sier til meg at det synes på meg.
Jeg skal la denne tryggheten få vokse seg større. Ved å bruke mine verktøy som har hjulpet meg dit jeg er i dag. Ved hjelp av åpenhet, terapi, mestring, trening, musikk skal jeg fortsette å utvikle meg og min personlighet. Jeg gleder meg til å fortsette på denne reisen!
Vi blogges!