Jeg var på et møte forleden dag. Der var jeg sammen med mennesker som jeg kun har møtt en gang før. vi skulle diskutere viktige saker, og jeg var ganske spent på hvordan jeg kom til å fikse dette møtet. For jeg møter jo mennesker som har drevet med organisasjonsarbeid nesten hele livet, og de har levd lenger enn meg. Så jeg føler meg jo ganske så nu og uerfaren på mange områder. Men jeg ble så lettet og glad. For jeg ble møtt med vennlighet, tillit og respekt. Jeg fikk mange fine ord, og deriblant så fikk jeg høre at jeg utstrålte en trygghet på meg selv! Det var så godt å få en slik kommentar. For jeg føler endelig at jeg er mye sterkere og tryggere i meg selv!
Det er deilig at andre mennesker kan merke det! For jeg vil så gjerne gi et håp til andre som sliter. Det er mulig å jobbe seg gjennom de vanskeligste ting i livet. Jeg kommer meg videre hver eneste dag, og der skjer så mye spennende i livet mitt. Jeg må holde tungen beint i munnen min. For det er lett å bli for smigret, og gå på en salig smell. Det ønsker jeg ikke. Men jeg velger å takke for de gode ordene som de kom med på dette møtet. Jeg ble veldig glad inni meg etterpå. Jeg gikk derfra med en god tanke om meg selv. Jeg følte at jeg kunne delta på lik linje som de andre, og jeg gleder meg til å møte disse menneskene igjen fremover. Jeg er så glad for at jeg ble med i organisasjonsarbeid!
Jeg kommer til å ha et liv med oppturer og nedturer. Der vil komme perioder hvor livet er tungt. Men jeg nyter ekstra de dagene hvor livet smiler til meg! Og jeg klarer nå å se de øyeblikkene hvor livet er godt. Det er ubeskrivelig deilig å kjenne at man lever.
Vi blogges!