Jeg jobber veldig mye med min musikk stund som jeg skal ha her i Mandal. Nå er jeg i sluttfasen av planleggingen, og jeg må foreta et endelig valg på hvilke sanger som jeg skal ha med. Jeg skal ha 6 sanger. Jeg skal snakke litt foran hver sang. Jeg skal fortelle om hvorfor akkurat disse sangene betyr så mye for meg og mitt liv. Jeg brukt musikk som terapi i mange år. Det er veldig viktig for meg. Gjennom musikken har jeg forstått meg selv om mine følelser. Jeg finner ro mens jeg lytter til musikk. Jeg har flere stunder gjennom dagen hvor jeg tar meg tid til å bare lytte. Det senker pulsen min, og jeg finner kontakt med mitt pusteanker. Det hjelper meg.
Jeg har noen sanger å velge mellom. Men jeg vil bestemme meg nå. Da kan jeg finjustere på programmet, og jeg kan få musikken inn i fingrene. For jeg må være så sikker som mulig. Jeg er nødt til å kunne sangene mine veldig godt denne kvelden. For jeg bedre jeg kan dem, jo tryggere blir jeg. Jeg gleder meg noe helt vanvittig til denne kvelden. Men sommerfuglene i magen har kommet. Jeg må derfor holde meg så trygg som mulig. Jeg kommer til å øve mange ganger de neste dagene. Da kommer alt til å sitte i kroppen min. Da er sjelen min med når jeg opptrer. Jeg ønsker å formidle fra hjertet mitt.
Jeg håper inderlig at dette blir så bra som jeg håper! For jeg er så takknemlig for denne muligheten som dukket opp. Jeg er så glad for at jeg endelig tørr! Nå skal jeg kose meg med forberedelsene. Jeg er sikker på at tekstene har noe å gi andre enn bare til meg. Derfor ønsker jeg at publikum skal sitte igjen med tanker og følelser etter min opptreden denne kvelden. At de skal føle at jeg ønsker dem vel. At jeg vil gi dem noe godt med på veien videre!
*Vi blogges!
