Jeg velger å snakke om mine såre sider. Jeg velger å dele mine tanker offentlig. Hvorfor velger jeg å snakke åpent om slike emner? Hvorfor velger jeg å stikke hodet mitt frem? Det er vanskelig for meg å forklare. Men jeg kjenner dypt inni meg selv at jeg ønsker å formidle. Jeg ønsker å hjelpe andre mennesker. Jeg vil være fri, og få lov til å ytre mine tanker til de som frivillig vil høre på. Dere velger jo helt selv om dere vil lese denne bloggen, eller se på mine live sendinger. Jeg er veldig takknemlig for at så mange velger å følge meg. Og jeg godtar at noen ikke vil. Det er fritt valg. Jeg velger å prate til andre fordi jeg føler at det er riktig for meg. Ja, jeg mangler nok noen sperrer som andre har. Men jeg er meg selv på godt og vondt. Jeg er endelig i ferd med å finne det livet som jeg har søkt etter. Jeg er lykkelig gift, og omgitt av masse kjærlighet og respekt. Da kom også tryggheten i meg selv.

Jeg gjør ikke dette for bli “kjendis”! Men jeg er ikke så redd for å si ting høyt. Å sette ord på følelser. Jeg velger selv å dele dem med dere. Det føles som et slags kall. Jeg kjenner inni meg at jeg skal drive på med dette. For mitt liv skal brukes til noe positivt! Så lenge det føles riktig for meg og min familie, så fortsetter jeg med foredrag, blogg og live sendinger. Jeg har valg å bruke sosiale medier som min kanal. Og det gjør inntrykk på meg når de fine kommentarene kommer etter at jeg har været på live sending. Når flere hundre ser på mine sendinger i løpet at et døgn. Ja, da blir jeg faktisk litt stolt. Det hadde nemlig ikke blitt sett på dersom det bare var visvas.

Jeg ønsker å drive på med formidling, og jeg bygger sten på sten. Jeg har veldig god tid. Jeg skal ta dette i det tempoet som kropp og sinn klarer. Derfor går det langsomt fremover. Men jeg holder meg i aktivitet, og utvikler meg selv om jeg sliter med sykdommer. Jeg har valgt å forsøke dette. Jeg har valgt å stikke hodet mitt frem. For jeg vil noe. Jeg vil være en ressurs, og gjøre en forskjell for andre mennesker! Jeg vil være en stemme for alle dem som ikke tørr prate om psykisk helse. Livet er en utfordring for oss alle sammen. Noen ganger feiler man. Noen ganger faller vi sammen. Men jammen meg reiser vi oss opp! Og jeg skal gladelig stikke hodet mitt frem så lenge det kan hjelpe meg selv og andre!

Vi blogges!