Jeg har kjent på mange følelser de siste ukene. Jeg er stolt over egen innsats under Folkehelseuken. Det gikk veldig fint med meg, og jeg har fått veldig mange flotte kommentarer. Det satte følelsene mine i sving. Jeg har jobbet masse med meg selv i etterkant av dette . For jeg merket at det var veldig vanskelig for meg å ta inn alle de gode ordene. Jeg måtte rett og slett fordøye dem litt og litt. Jeg hadde kjent på meg selv at dette gikk bra. Men jeg ble veldig satt ut da alle de fine ordene haglet mot meg. Når mant ikke er så vant med gode ord, så blir det faktisk ganske voldsomt. Men jeg er utrolig glad og takknemlig. Jeg må rett og slett bare jobbe meg gjennom disse følelsene som dukket opp i etterkant.
Jeg hadde enormt med adrenalin i kroppen. Og det første døgnet etterpå var veldig heftig. Jeg hadde en del smerter, og jeg forventet det. Derfor var jeg veldig klar til vå håndtere dette. Jeg må regne med at kroppen min reagerer etter en slik påkjenning. Men jeg er helt sikker på at dette vil jeg fortsette med. Jeg kjenner at det er min plass. Det er slike ting jeg skal drive med fremover. I mitt eget tempo skal jeg formidle mine tanker og følelser. Det er viktig å ta det rolig fremover, og ikke legge for stort press på mine skuldre. Jeg føler meg klar til å gjøre slike opptredener igjen!
Det ble sterkt. Det ble nært. Jeg fikk så enormt mye varme fra publikum. Jeg kommer aldri tikl å glemme dette noen gang. For jeg fikk masse igjen for å yte dette. Jeg er veldig takknemlig. Tenk at livet mitt skal inneholde så mye fint! Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen!
Vi blogges!