Nå gjelder det å puste godt med magen fremover. Jeg har mange jern i ilden, og det kjennes i blant på kroppen min. Jeg er veldig glad for det som skjer, men jeg må sannelig passe på meg selv nå. For ballen ruller fort av sted, og jeg må være litt forsiktig. Det er en vanskelig balansegang for meg. Engasjementet er veldig sterkt, og jeg ivrer for å hjelpe meg selv og andre videre i livet. Men jeg har jo samtidig en kropp som streiker. Og jeg merker det godt at helsen ikke alltid er på min side. Men jeg gir meg selv hvile og pusterom. Noen dager må jeg bare legge ting vekk, og bare hvile. Der må nok legges inn enda mer tid til akkurat det fremover. for jeg har så mange ting som jeg vil være med på, og jeg må fikse en hverdag som fungerer for meg og min familie!
Når jeg har en dag med mange avtaler, så blir det en rolig dag etter det. Da må kropp og sinn få hvile til å hente seg inn igjen. Jeg vet at mitt nettverk stadig blir større, og at jeg jobber for en god fremtid. Men jeg må ta bittesmå steg. Jeg kjenner nå at det er viktig å tenke over alle valg som kommer mot meg. Jeg har takket nei til viktige verv. Rett og slett fordi tiden ikke er moden enda. Jeg har god tid, og trenger ikke ta alt på en gang. Noen tog må få gå av sted uten meg. Jeg vil fokusere på de oppgavene som jeg allerede har, og gjøre dem best mulig! Men jeg blir jo smigret og glad for den tilliten som blir vist meg av mange nye mennesker.
Jeg skal ta et steg om gangen. Jeg skal passe på meg selv. Jeg er veldig klar på hva som er viktigst i livet mitt. Jeg må ta vare på helsen min, og på min familie. Så jeg tar noen valg, og lar noen muligheter vente til senere. For jeg vil leve godt her og nå. Jeg vil ta vare på meg selv, og på mine kjære!
