Jeg opplever veldig ofte at mennesker som kjenner meg, kommenterer at jeg er blitt roligere. Det er så godt å få slike tilbakemeldinger. For jeg kjenner jo selv på en fremgang, men er ikke alltid like sikker på om det merkes av andre. Men nå er det flere som gir meg gode tilbakemeldinger, og det er herlig for meg! Jeg tar en dag om gangen. Jeg jobber meg gjennom de vanskelige stundene som fortsatt kommer. Men jeg har det heldigvis så mye bedre inni meg. Jeg er ikke like urolig. Det skal litt mer til før jeg stresser meg veldig opp. Det er så deilig å kjenne på. Jeg har endelig fått noen brikker på plass, og jeg er ikke så engstelig lenger. Jeg har på mange måter godtatt mer av meg selv.
Der kommer dager som er vanskeligere enn andre. Det er veldig tøffe tak noen ganger, men jeg holder motet oppe! Rett og slett fordi jeg er omringet av kjærlighet som bygger meg opp. Jeg har en solid og trygg base her hjemme, og det nyter vi alle sammen. Jeg føler meg sikker på at vi skal få gode tider fremover. Så lenge vi godtar at livet fortsatt kommer til å svinge litt, så er vi forberedt til å takle hverdagen. Jeg har gått gjennom så mye de siste årene. Jeg har lært masse om traumebasert oppdragelse. Og vi har hatt verktøy som har hjulpet oss gjennom en hard hverdag. Jeg vet nå at selv om det stormer iblant, så går vi ikke på grunn!
Jeg er stolt over meg selv, og min familie. Vi prater veldig åpent sammen her hjemme, og hjelper hverandre. Jeg er åpen mot prinsene mine. De vet veldig mye om livet. De vet hvorfor mamma snakker til andre om sårbare emner. Og de gir meg sin tillatelse. Rett og slett fordi de ønsker at mamma skal få hjelpe andre mennesker. Det gjør meg til en veldig stolt mamma! Det er med på å gjøre meg roligere.
Tenk så heldige vi er!
Vi blogges!
