Jeg ser meg selv i speilet her hjemme hver dag. Jeg står foran speilet, og jeg tar et bilde. Jeg må eksponere meg selv for dette hver eneste dag i lang tid. For jeg skal kverke dette spøkelse. Jeg er så utrolig lei alle de vonde tankene og ordene som kommer inni hodet mitt når jeg skal se meg i speilet. Jeg kommer til å bruke veldig lang tid. Og jeg feller stadig vekk noen tårer. Det er veldig vanskelig, men helt nødvendig. Jeg må videre. Jeg kan ikke la de vonde traumene og ordene ødelegge livet mitt lenger.
Jeg har kommet over veldig mange ting. Jeg er ferdig med mye av min ryggsekk. Men noe henger igjen, og gir meg vanskelige stunder. Det er jeg helt åpen om. Men jeg er veldig sta. Og jeg skal fremover i livet mitt. Jeg nekter å la dette stoppe meg. Jeg vet jo at jeg egentlig ikke trenger å skjemmes over meg selv. Men likevel kommer det stadig tilbake. Når speilet kom inn i gangen vår, så kjente jeg det med en gang. Jeg visste at dette kommer til å bli ganske så vanskelig. Men likevel angrer jeg ikke. For det er på tide. Jeg må beseire dette også.
Jeg er heldigvis veldig bestemt. Og da gir jeg meg ikke. Noen ganger må man rett og slett kjempe seg gjennom ting på sin egen måte. Jeg håper at dere kan sende meg noen gode tanker inni mellom. For noen dager kommer det til å bli hardt. Jeg er likevel veldig klar for denne kampen her. Jeg vil videre i livet mitt, og jeg vil ikke lenger ha disse hindringene! Det er på tide å kaste dette spøkelse ut av mitt hode! Jeg fortsetter derfor å eksponere meg selv for det som jeg frykter. Da vil det til slutt bli jeg som står igjen som vinner!
Vi blogges!