Den siste uken har vært veldig vanskelig og hard for meg. Det har vært masse angst, og vonde tanker inni hodet mitt. Jeg har jobbet med meg selv, og brukt alle verktøy som jeg har tilgjengelig. For jeg ønsker ikke å ha det slik som det har vært denne uken. Jeg har sagt fra meg ulike oppgaver. Rett og slett fordi jeg kjenner meg selv så godt, og vet at akkurat nå må jeg passe godt på meg selv. Jeg er likevel aktiv, for det er en viktig faktor i livet som gir meg positiv energi. For det er faktisk ekstra viktig for meg å få trent når kroppen er full av angst! Det høres kanskje rart ut, men det er veldig viktig. for jeg gir angsten motstand. Jeg presser kroppen min til å være i bevegelse istedenfor å ligge sammenkrøpet på sofaen!
Onsdag morgen hadde jeg satt av til morgentrening med Spreg trening på Kanelstranda. Og det var veldig bra at en venninne kontaktet meg tirsdag kveld for å høre om jeg kom på treningen dagen etter. Da hadde jeg en forpliktelse utenom kun meg selv. Regnet høljet ned, og det var skikkelig høstvær. Men vi trosset regnet, og gjennomførte treningen. Jeg var ikke i min beste form. Men jeg fikk en time med fysisk aktivitet, og jeg fikk kjempet litt mot alt det vonde som herjet i kroppen min samtidig. Jeg er stolt over å ha gjennomført denne treningen, selv om tårene ikke var langt unna! Jeg fikk styre meg selv ganske fritt, og treneren er gull verd! Hun kjenner meg godt, og forstod at jeg slet med meg selv denne dagen.
Jeg trenger å pushe meg selv gjennom denne perioden. Jeg må virkelig være god mot meg selv, men likevel hard. Jeg kan ikke la angst og tungsinn få ta stor pass. Men jeg må akseptere at en vond periode er her igjen, og at jeg rett og slett må stå i det en tid. For jeg vet at så lenge jeg bruker mine verktøy, så kommer de gode dagene tilbake igjen snart!
Vi blogges!
