Det hender ofte at jeg tenker at jeg ikke strekker til. Jeg føler så mange ganger at jeg burde fått gjort mer for andre mennesker. Jeg burde gitt mer til de som trenger det. Jeg burde vært mer gavmild mot dem som tigger på gaten. Jeg føler meg ganske egoistisk mange ganger. Men det handler ikke om å gjøre så veldig store ting. Små ting kan gjøre stor forskjell! Om man gir en 50 lapp til innsamlingsaksjonene, eller man strikker et skjerf til Kirkens Bymisjon. Noen ganger kan man ikke bidra med så veldig mye, men hver minste ting hjelper! Jeg trenger ikke gå rundt med dårlig samvittighet for alt jeg ikke klarer å få til. Men heller være glad for de tingene som jeg faktisk får gjort noe med!

Jeg er ikke så veldig flink til å gi penger til de som sitter på gaten. Jeg innrømmer at det er noe jeg sliter med. For jeg er blitt veldig skeptisk etter alt som er blitt vist på nyhetene om tigging og bakmenn. Men jeg ønsker likevel å hjelpe på min måte. Denne gangen valgte jeg å strikke skjerf. Jeg vil gjerne gjøre noe som skaper varme og nestekjærlighet. Men vi kan velge mange måter å hjelpe på! Det viktigste tror jeg er at vi har fokus på å dele litt av det vi har. Vi kan velge mellom veldig mange organisasjoner. Hver enkelt av oss må velge vår måte! Men jeg vil likevel oppfordre til å gi noe!

Jeg merker at når jeg sitter hjemme og strikker, så tenker jeg faktisk på at dette skjerfet skal varme et menneske som virkelig trenger det! Jeg fikk pratet med ungene mine om det, og de blir mer bevisste på at vi kan hjelpe! Jeg gleder meg over at jeg har funnet en fin måte som jeg kan hjelpe på!

Vi blogges!