Jeg er veldig utålmodig på mange ting. For det meste så skulle ting helst vært fikset i går. Jeg er ikke så veldig god på ting som man må vente på. Jeg vil veldig gjerne se resultatet så raskt som mulig. Jeg kan enda huske hvordan jeg ventet utålmodig på å få igjen prøver på skolen. Jeg ville så gjerne vite hva jeg fikk til resultat, og hva jeg måtte jobbe videre med. Det er ikke alltid like enkelt å være så utålmodig. Når jeg forsøker å bygge opp bloggen min gjennom et langsiktig opplegg, så blir jeg noen ganger veldig urolig. Det er lett å begynne å lete etter enkle løsninger. Men bloggen min er min, og den er viktig for meg. Det skal gjøres skikkelig. Blir bloggen større, så er det veldig kjekt. Men hvis ikke, ja så lever jeg godt likevel!
Men det er utfordrende å leve med denne uroen. Jeg velger å se på den som en fordel i mange tilfeller. For den pusher meg ut av komfortsonen, og hjelper meg til å våge. Det er en viktig og god egenskap. Jeg tørr å prate om ting som andre sliter med. Det koster, men jeg klarer det på min egen måte. Det er viktig å snu litt negative ting om til noe positivt. Denne motoren inne meg som aldri stopper, ja den har ført meg hit. Den har hjulpet meg gjennom veldig vanskelige tider, og gitt meg den nødvendige energien som jeg trengte! Takket være den energien så står jeg sterkt i dag! Det er jeg stolt over!
Jeg må jobbe med meg selv på godt og vondt. Det er jeg som er min egen sparringspartner i godt og vondt. Jeg må godta meg selv, og jeg må godta uroen inni meg. Da kan jeg snu den til noe positivt, og jobbe meg selv videre fremover!
Vi blogges!
