Jeg har en samtaler med terapeut jevnlig her i Mandal. Hun hjelper meg til å forstå meg selv på en bedre måte. Det er veldig godt å kunne se ting fra et annet perspektiv, og få hjelp til å sortere tanker og følelser. Nå snakker vi mye min mangel på god selvfølelse. For jeg sliter inni meg. Jeg kan observere at mange fine kommentarer skrives til meg. Jeg leser dem, og er glad for dem. Men jeg lar ikke ordene synke helt inn. For min dårlige selvfølelse lager en sperre som gjør at jeg ikke klarer å ta til meg ros på den måten som jeg burde gjøre. Jeg blir veldig takknemlig når jeg mottar ros. Men jeg sliter med å virkelig gi de gode ordene plass inni meg. De blir liksom blokkert på veien. Av noe som er sårt og vanskelig. De vonde ordene som har laget en piggtrådvegg inni sjelen min. Den vil jeg veldig gjerne ha bort. For jeg trenger å kunne se meg selv i deres øyne. Jeg trenger å ta til meg de gode ordene. Jeg trenger den kjærligheten og omsorgen som dere gir meg.
Dette må jeg virkelig jobbe med. For jeg har nok selvtillit til å våge skrive og snakke åpent om mine utfordringer i livet. Men jeg må jobbe opp selvfølelsen min. dypt inni meg må der en helingsprosess til. Og den kommer til å ta tid. Så fortsett med de gode ordene, dersom dere mener jeg fortjener dem! For jeg trenger å trene meg opp. Jeg må innse at jeg er fin. Jeg må innse at jeg er god nok. Det er en vanskelig kamp som foregår inni meg. Piggtrådveggen skal rives ned. De vonde sårene skal få gro. Jeg skal jobbe meg hel igjen. Uten de smertefulle ordene i mitt liv. Det er viktig for meg å kunne snakke åpent om dette. For det er så vanskelig å forklare. Men de sårene som jeg har inni meg, de er veldig dype.
Jeg er på riktig vei! Heldigvis så hjelper hver eneste dag meg fremover. Men jeg trenger fortsatt hjelp og støtte i lang tid. For kampen er ikke over. De indre demonene fortsetter å lage trøbbel for meg! Jeg gleder meg til jeg klarer å ta kverken på dem for godt!
Vi blogges!
