I morgen skal jeg holde foredrag/synge i Egersund. Nervene er kommet, og jeg kjenner det godt i hele kroppen min. Men nok en gang så kan jeg konstatere at jeg ikke gruer meg, men er veldig spent! Jeg er heldig som ikke gruer meg til slike opptredener- Jeg kjenner på kroppen min at dette kommer til å koste masse krefter. For nå skal jeg tilbake til der alt det vonde skjedde, og det husker kroppen min veldig godt. Men jeg gleder meg til å kunne fortelle mine tanker rundt psykisk helse til en flott gjeng på denne arenaen. Jeg er veldig heldig som har fått muligheten, og jeg er stolt av meg selv. Det er et viktig steg for meg. Og jeg skal klare meg godt gjennom dette også!
Jeg regner derfor med at jeg kommer til å være ganske så rastløs i dag. For når spenning tar tak i kroppen min, så blir jeg veldig urolig. Jeg skal ta godt vare på meg selv. Jeg skal forsøke å komme gjennom denne dagen på best mulig måte. Det er veldig viktig for meg at jeg mestrer denne situasjonen. Jeg skal derfor gi meg selv en veldig god dag, og forsøke å ruste denne kroppen til innsats i morgen! Nå har jeg vært gjennom noen foredrag, og jeg vet hva som behøves av meg. Det er godt å skaffe seg erfaringer på godt og vondt! Det er ingenting som kommer av seg selv, og man må jobbe seg gjennom det som er vanskelig. Men jeg vet med meg selv at dette er riktig for meg å gjøre!
Jeg er spent på morgendagen! Det blir nok lite søvn i natt. Jeg skal av sted veldig tidlig i morgen, så det blir en lang dag! Men jeg drar rett hjem igjen etterpå. Jeg er glad for at så mange mennesker heier på meg, og det hjelper meg gjennom slike nerver som jeg har nå!
Vi blogges!