Jeg forsøker å komme meg videre i dette livet her. Jeg merker at det blir en del gode dager, og så smeller det iblant til med noen veldig vonde dager. Slik kommer det til å fortsette fremover. Men jeg har som målsetting at der skal være flest gode dager. For da vil minneboken med gode minner overbevise meg om at det vonde kommer til å forsvinne igjen. Men denne bloggen her hjelper meg gjennom både de vonde og de gode dagene. Men jeg sliter litt med hodet mitt. For jeg får faktisk en slags dårlig samvittighet hvis bloggen blir for lystig eller innleggene handler om overfladiske ting som klær! Det er som om jeg har forpliktet meg til å kun skrive om terapi på denne bloggen. Men livet mitt inneholder så mye mer enn bare psykisk sykdom og terapi.
På Instagram tørr jeg poste mer. Jeg poster bilder fra hverdagen min, og jeg leker med style antrekksbilder. Jeg får veldig fine tilbakemeldinger fra mine følgere på Instagram. Men hvorfor tørr jeg liksom ikke gjøre det samme her på bloggen min? Hvorfor føler jeg meg nesten forpliktet til å skrive dype innlegg hele tiden? Jeg ser jo at det er sterkere for dere å lese de innleggene som er sårest og vondest for meg å skrive. Det vises på lesertallene veldig tydelig. Men jeg kan ikke jage frem dype innlegg hele tiden. Det skal komme naturlig. Livet mitt inneholder mange kjekke ting, og jeg vil gjerne ta leseren mine med på det også! Jeg vet at jeg må jobbe meg fremover. Jeg må frigjøre meg selv fra disse tankene om at bloggen må være så veldig dyp hver eneste dag.
Jeg har lovet leserne mine at dere skal få være med i min hverdag. Livet mitt skal derfor bli vist mer frem her på bloggen fremover. Jeg vil at Dere som støtter meg så trofast skal få henge litt mer med på det som er kjekt i livet mitt også! Det tror jeg at Dere vil ha godt av å se! Jeg har nemlig mye glede i livet mitt!
Vi blogges!
