Det hender iblant at jeg føler meg veldig mislykket. Jeg blir veldig trist og lei meg fordi livet har inneholdt veldig mye vondt. Det er mange ting som er ufattelig vonde å leve med. Når de tankene herjer med meg, så er det meste svart. Da er det ikke så veldig mye som kan hjelpe meg. Men heldigvis så har jeg ungene mine og min kjære mann. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dem. Vi er sveiset sammen, og vi hjelper hverandre videre i livet. De gir livet mening! Og jeg får heldigvis muligheten til å komme meg videre i livet. Det er en veldig hard reise. En reise som veldig få mennesker kan forstå. Min bagasje kan nemlig ikke deles med alle. Det er for mye som er sterkt og vondt. 

Hvordan skal man da klare seg videre i livet? Hvordan skal man finne en mening med livet? Jeg forsøker å bruke mine erfaringer til å hjelpe andre. Rett og slett fordi det hjelper meg videre, og det vonde blir brukt til noe positivt. Da får livet en ny mening, og jeg kommer meg sakte videre. Det er en veldig lang reise, og jeg møter på stadige hindringer. Men jeg har bestemt meg for å komme meg fremover. Det skal ingen få ta i fra meg. Livet mitt skal inneholde gode dager. Jeg skal kose meg sammen med familien min. Jeg skal nyte fine stunder med min kjære mann. Vennskap skal bygges videre på. 

Livet må ha en mening! Det er veldig viktig for oss alle. Jeg er veldig glad for at jeg valgte åpenhet. For da kan vi gå denne veien sammen! Da kan Dere hjelpe meg videre i livet, og gi meg oppmuntring! Det trenger jeg. For ingen kan egentlig helt skjønne hvordan dette kjennes. Kun de som dessverre har opplevd lignende liv som meg. Vi er mange. Og vi hjelper hverandre videre!

Vi blogges!