Da jeg var på Knaben med Mental Helse, så hadde vi fokus på sunn mat, kosthold og fysisk aktivitet. Lørdagen var satt av til å gå tur. Vi var så heldige å få en guidet tur til Ørnehommen. Det er en nedlagt gruve. Jeg er ikke vant med å være friluftsmenneske. Så jeg skal ærlig innrømme at det var en spent dame som kledde seg i varme ull klær og lue. Jeg var veldig urolig inni meg, og var redd for å ikke kunne klare de utfordringene som ville komme denne dagen. Jeg slet veldig hardt med angst første døgnet, så jeg trengte virkelig en positiv opplevelse denne dagen. Vi fikk heldigvis med oss alle sammen ut av leiligheten denne dagen. De som ikke klarte å gå tur, fikk kjøre sightseeing rundt på Knaben i bil. Dermed fikk også de være med på det sosiale sammen med oss andre. Jeg var veldig klar for å pushe meg ut av komfortsonen!
Først gikk vi et stykke på grusvei, og praten gikk bra sammen med de andre. Jeg kjente på en glede og lettelse over at kroppen min ville samarbeide ganske bra. Jeg hang fint med, og følte ikke at jeg senket gruppen. Når vi skulle over i ulendt terreng ble det straks mer utfordrende for meg personlig. Jeg er ikke vant med dette i det hele tatt, så jeg fokuserte veldig mye på hvordan jeg skulle komme meg fremover. Det gikk sakte oppover hele tiden. Og jeg klarte selvfølgelig å sette begge beina i et lite myrparti med gjørme og vann. Skoene satte seg nesten helt fast, og jeg ble klissvåt som førstemann! Men jeg tok det med et smil, og hadde heldigvis ullsokker som holdt beina varme likevel!
Etter hvert som det ble mer stigning, så falt flere og flere personer av, og valgte å snu. Da merket jeg at jeg ble mer og mer sta. For når jeg ønsker å overvinne angsten, så må jeg være tøff mot meg selv inni hodet mitt. Da må jeg virkelig snakke hardt til meg selv, og bare ta et steg om gangen. Jeg kom meg med oppover, og pusten ble vanskeligere å håndtere. Jeg gikk bakerst, og ble motivert av en herlig dame som virkelig var til god hjelp. Det var så herlig å få all den støtten og motivasjonen fra de andre som fikk oppover mot målet. De ville ha meg med! Jeg er veldig glad for at jeg ikke gav opp. Jeg var veldig sliten da vi skulle gå de siste 30 meterne opp en bratt stigning med steinete sti. Men jeg klarte å komme meg helt opp til gruva!
Jeg ble faktisk veldig glad, stolt og rørt! Det var en stor mestringsfølelse for meg personlig. Jeg fikk noen tårer, og jeg kjente på mange ulike tanker. Det er ikke så veldig mange år siden dette ville være helt utenkelig for meg å gjennomføre denne turen. Jeg vet veldig godt at dette ikke var en vanskelig tur for de som er fjellvante. Men for meg så var dette veldig stort, og jeg er glad for at jeg klarte å komme meg helt opp dit vi skulle! Gode mennesker hjalp meg nedover på de bratteste partiene, men så kunne jeg vandre lett nedover. Det var en stolt og glad dame som kom seg ned til grusveien igjen!
Så gikk vi tilbake et stykke til en gapahuk hvor vil spiste lunsj. Det smakte veldig godt med grillede pølser og karbonader etter en slik tur.Vi var utendørs i mange timer! I et flott høstvær, og med kjekke mennesker. Det var en veldig fin dag. Det er så sjelden jeg er med på slike utflukter. Men det gav meg en stor opplevelse av mestring! Jeg er stolt over egen innsats! Det er virkelig ikke den siste skogsturen jeg skal delta på!
