Jeg må slette noen innlegg!

Det hender at jeg må slette innlegg som jeg har skrevet til denne bloggen. Rett og slett fordi det blir for sterkt for meg å dele innholdet med hele verden. Jeg kan ikke skrive om alle detaljene her på bloggen. Det blir for nært, personlig og sterkt. Jeg må beskytte meg selv og min familie. Men noen ganger må jeg skrive et innlegg for å kunne beskrive mine tanker og følelser angående de verste traumene og opplevelsene mine. Men jeg ender opp med å slette dem istedenfor å publisere dem. Og noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne dele mer med dere. Men jeg har et ansvar som mamma og ektefelle. Det kommer foran alt annet. Derfor skjermer jeg det verste, og holder det for meg selv.

Men noen ganger får jeg lyst til å skrike det ut! Bare si alt akkurat slik som det var. For jeg blir så uendelig trist og sinna. Det har ødelagt så uendelig mye, og jeg er drittlei av å alltid være så veldig diskre. Men så kommer de dagene hvor jeg klarer å tenke klart. Hvor jeg vet at det er best å ikke blottlegge hele sjelen for alle sammen. Jeg tror at jeg noen ganger vil si alt fordi jeg så inderlig trenger at folk virkelig forstår hvorfor ting er så utrolig vanskelig. Jeg har liksom et behov for å motta forståelse. Men jeg vet også at mine nærmeste ikke har det samme ønsket som meg, og jeg respekterer det. Det er bare så utrolig vanskelig å være diplomatisk når de verste traumene herjer. 

Jeg forsøker å bruke energien min på riktig måte. Jeg engasjerer meg, og jeg skriver. Jeg mottar hjelp, og jeg forsøker å komme meg videre i livet. Det er på riktig vei, men iblant stormer det veldig innvendig. Det gjør vondt når alle detaljer kommer frem i lyset, og man ikke kan gjøre noe annet enn å komme seg videre så godt man bare kan. Når man må la ord få synke inn, og sannheten svir noe helt umenneskelig. Da er det vanskelig å ikke si det man egentlig vil si. Men jeg må la sinnet mitt komme ut gjennom fysisk aktivitet. Ikke gjennom ord.  

Noen ganger er livet vanskeligere enn jeg setter pris på! Sannheten er viktig, men jammen er den fryktelig vond å ta innover seg noen ganger. Jeg skal bearbeide de siste dagene med noen treningsøkter og svette. Det kommer til å hjelpe!

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg