Noen dager kjenner jeg at sjalusien blusser opp inni meg. Det hender at det stikker inni meg når jeg ser bilder fra andres jobber og virksomheter. Jeg skulle så gjerne vært frisk slik at jeg også kunne vært yrkesaktiv! Det gjør fortsatt veldig vondt å måtte innse at helsen min ikke strekker til. For jeg har så mange drømmer, og ønsker om fremtiden min. Jeg kommer til å jobbe for å oppnå dem, og har på ingen måte gitt helt opp. Men jeg kommer ikke i vanlig jobb slik som helsen er nåværende tidspunkt. Det er realistisk å kunne bidra litt for samfunnet på min egen måte. Så må jeg bare se hva helsen kommer til å la meg få gjøre. Men jeg kjenner at jeg bærer på en sorg i forhold til det å ikke kunne jobbe som vanlig.
Jeg vil veldig gjerne at mine venner skal lykkes med sine prosjekter, og jeg heier ivrig! Så jeg blir litt skuffet over min egen sjalusi. Men jeg tror det er helt naturlig at jeg kjenner det. For jeg vil jo så veldig gjerne få bidra selv også. Jeg forsøker å se på mine muligheter istedenfor hindringer. Men noen dager er det ganske vanskelig å ta innover seg hvordan min helsesituasjon egentlig har blitt. Det er vanskelig å roe seg nok ned. For inni meg jobber en motor som aldri slutter. Som pusher og maser meg videre. Det er både godt og vanskelig på samme tid. Jeg trenger denne motoren for å komme meg gjennom hverdagen min. Men jeg blir også sliten av det indre maset om å prestere hele tiden.
Jeg føler meg noen ganger mislykket. Rett og slett fordi jeg ikke klarer ting lenger, og det gjør inderlig vondt inni meg. Men så må jeg snu på tingene, og se på det som jeg faktisk klarer i dag. Jeg har bloggen min, og jeg holder foredrag. Jeg er synlig, og jeg hjelper mange mennesker. Det kan ikke måles i penger eller status. Jeg får lov til å gjøre en forskjell. Men jeg innrømmer likevel at jeg drømmer om å få jobbe med dette. Jeg vil så inderlig gjerne skape min egen arbeidsplass!
Jeg tror jeg kommer til å nå dette målet en eller annen gang i fremtiden! For når jeg har bestemt meg, så jobber jeg langsiktig og målrettet i mitt tempo!
Vi blogges!