Gjennom livet har jeg veldig mange ganger fått stygge ord og kommentarer slengt i ansiktet mitt. Helt fra barndommen har jeg jevnt og trutt blitt utsatt for mobbing og sjikanerende utsagn. Det setter veldig dype spor, og de forsvinner ikke. Jeg kan enda huske noen setninger helt ordrett. Jeg tror ikke vi mennesker forstår omfanget av ord. Jeg kan enda kjenne på følelsene som kom etter ulike utsagn. Man skulle ikke tro at en kommentar i 4.klasse skulle bety noe for en dame på 40 år. Men slik er det faktisk, og det gjør veldig vondt. Noen ganger setter det meg faktisk helt ut. Når de vonde ordene kommer som tromme slag i hodet mitt, og river ned all selvtillit på et blunk. Det er ufattelig vanskelig å leve med slike senskader etter sjikanering. For det lager så uendelig dype sår i sjelen. Jeg er heldigvis ikke bitter på de barna som mobbet meg den gang. Jeg legger ikke min energi i det lenger.
Men det er så uendelig mye verre å komme seg gjennom alt som har skjedd som voksen. For det “bekreftet” på en måte at jeg ikke fortjente noe annet. Det ble så utrolig skadelig for sjel og sinn. Jeg vet at det heldigvis er over nå, og jeg har kommet meg videre i livet. Men det skjer veldig ofte at de ordene kommer tilbake. De setningene som river ned all selvrespekt. Som kaster all selvfølelse og selvrespekt over bord. Da blir man sårbar atter en gang. Jeg må leve med de skadene som er inni meg. Jeg har fått hjelp til å bearbeide alt sammen, men jeg må jobbe med dette hele livet. For jeg glemmer ikke de stygge ordene! De sitter som spikret inn i ryggmargen min.
Jeg forsøker å holde meg på rett spor hver eneste dag! Jeg har kommet veldig langt, og jeg ser hva som er mine utfordringer. Men jeg blir trist når jeg til stadighet sliter med disse ordene. Det er noen år siden det stod på som verst. Jeg har det veldig godt nå. Så jeg vil så inderlig gjerne glemme alt sammen. Men slik er vi ikke skrudd sammen. Jeg må jobbe meg gjennom alle traumene, og fremgangen vil komme etter hvert. Det er en veldig lang prosess som jeg gjennomfører samtidig som at livet har gått videre. Det er utfordrende, men jeg ser en positiv utvikling i livet mitt. Det vil ta lang tid, men jeg skal få minnene til å blekne enda mer. Det er målet mitt. De vonde ordene skal ikke få skade meg mer!
Vi blogges!
