Jeg sitter her med veldig mange tanker. For jeg er litt urolig inni meg. Jeg skal egentlig ligge på sofaen og bare slappe av, men jeg klarer det rett og slett ikke. For tankene svirrer inni hodet mitt. Jeg fikk erfare i dag at triggerne ble vekket til live igjen. Men denne gangen var det egentlig litt bra. For jeg hørte på en foredragsholder som forklarte mitt liv og mine følelser. Det var slik det føltes der jeg satt sammen med en fin gjeng. Hun pratet jo ikke direkte om meg i det hele tatt, men for meg ble det en sterk opplevelse. Jeg fikk en forklaring på mine egne reaksjoner etter min fortid. Jeg forstod plutselig en mengde ting som jeg ikke tidligere har forstått. Det ble nesten for sterkt i perioder. Jeg måtte fikle med mobilen underveis for å bevare roen inni meg. Det var rett før jeg forlot lokalet.
Det var vanskelig, men likevel godt. Det er sårt og vondt, men jeg fikk en forklaring på mine egne tanker. Jeg er slett ikke gal eller veldig syk. Jeg har naturlige reaksjoner på en ekstrem situasjon. Alle mennesker hadde fått slike reaksjoner viss dem hadde vært i mine sko. Jeg er faktisk ekstremt sterk som fortsatt står støtt på begge beina, og fungerer i hverdagen. Jeg fikk høre at det er naturlig å kjenne på en sorg. Det er helt vanlig og nødvendig å kjenne på et sinne. Man blir maktesløs overfor kroppens reaksjoner etter slike påkjenninger over lang tid. Jeg vet at 19 år med slike erfaringer setter varige spor. De slettes ikke ut. Jeg må leve videre med alt dette.
Det har kommet noen tårer i ettermiddag. Ikke fordi jeg synes synd på meg selv. Men fordi jeg fikk svar på en del spørsmål. Og jeg kjente på en styrke. Jeg merket at jeg taklet det selv om jeg ble trigget. Det er jeg veldig stolt over. Jeg beholdt roen så godt som jeg kunne. Jeg er full av tanker og triggere i kveld. Men jeg er likevel veldig trygg på mine egne reaksjoner. Jeg vet at det er helt normalt. Det er viktig å komme seg videre i livet. Kanskje kan dette hjelpe meg til å finne en enda større ro inni meg selv. Det ville vært deilig.
Noen ganger blir det sterkt. Jeg fikk kjenne på det i dag. Jeg måtte bare skrive dette ned. For da sorterer jeg tankene og følelsene mine akkurat nå. Jeg er heldig at jeg har fått et nytt liv. Jeg skal godta de følelsene som kommer. De må bare få komme ut litt og litt. Jeg er sterk. Jeg står stødig. Takk og pris for det!
Vi blogges!