Jeg har kommet meg gjennom en livskrise de siste årene. Der har skjedd veldig mye forskjellig, og jeg har tatt veldig mange valg. Det har fått store konsekvenser for meg og mine nærmeste. Men jeg angrer ikke på at jeg tok tak i problemene mine. De siste årene har være veldig utfordrende, det kan jeg ikke legge skjul på. Jeg har grått veldig mange tårer, og kjent på et enormt svik og sinne. Samtidig har jeg møtt mitt livs kjærlighet. Jeg har fått oppleve et nytt kapittel i livet. Jeg har fått kjenne på en kjærlighet og respekt som jeg ikke ante eksisterte. Det har gjort meg veldig sterk. Jeg har stått i harde stormer, og kjempet med nebb og klør for det som betyr aller mest i livet mitt.
Men jeg er likevel skjør. For slike omveltninger skaper dype sår i sjelen. Å kjenne på fortvilelse og svik er ufattelig vanskelig. Når man ikke vet om man orker en ny dag. Jeg har vært helt på bunnen av livet. Der måtte jeg finne nye krefter og pågangsmot. Heldigvis klarte jeg å komme meg gjennom de verste slagene. Jeg føler at jeg er kommet meg gjennom de verste årene nå. Det er fortsatt veldig vanskelige ting som må håndteres iblant. Jeg blir derfor satt på prøve veldig mange ganger. Jeg får teste ut mine sterke og svake sider jevnlig. Men gjennom disse situasjonene så har jeg lært en veldig viktig ting. Man kan være sterk selv om man er skjør!
Jeg kan ikke dele alle detaljer. Men de som kjenner meg, vet hvor vanskelig dette er i hverdagen. Jeg forsøker likevel å være aktiv på min måte. Gjennom blogg og foredrag håper jeg å kunne bidra til samfunnet. Jeg vet at det vil komme mange situasjoner som vil teste meg i fremtiden. Men da skal jeg bruke min styrke, og jeg skal bevare min skjørhet. Jeg er et menneske, ikke en maskin. Det setter spor å kjempe slik jeg gjør. Det kalles erfaringer. De vil jeg gjerne dele med Dere!
Vi blogges!