Hvem er jeg?

Jeg føler meg som et annet menneske. Det er som om jeg har levd fortiden i en annen kropp. Men sannheten slår meg i bakken noen ganger likevel. For min kropp husker det, selv om jeg aller helst bare vil glemme. Men nå føler jeg meg ganske annerledes enn tidligere. Det ligger liksom mye lenger bak meg enn før. Jeg føler at jeg blir tryggere og tryggere. De vonde stundene er ubeskrivelig vonde. Men de andre timene er ganske gode. Når jeg fikser å leve selv om kroppen min verker. Når selvtilliten er på plass, og jeg jobber hardt for egne drømmer. Da kjenner jeg at jeg faktisk lever igjen. Jeg kan kjenne på en rar følelse som jeg ikke egentlig kan beskrive. Følelsen av å være til som et vanlig menneske. Jeg føler meg ikke lenger kun som et offer.

Det er mye som er annerledes. Hele livet ble forandret etter skilsmissen, og flyttingen til Mandal. Sakte men sikkert har jeg funnet en ny plattform. Sammen har vi laget en trygg base hvor vi alle sammen lever godt. Det har tatt tid, og jobben er på ingen måte over nå. Men jeg er annerledes. Det merker jeg selv. Jeg har fått se en ny hverdag, og en ny verden. Jeg har fått erfare hvordan ekte kjærlighet er. Jeg har fått kjenne på trygghet og respekt. Jeg har fått se at andre mennesker også kan angre, og be om unnskyldning. Det er ikke alltid min feil. Det er helt nytt for meg, og det føles enda ganske rart og uvirkelig. Det tar tid å lande i et nytt univers. Absolutt alt er så forandret.

Jeg liker meg selv nå. Det begynner å falle på plass. Selv om jeg sliter med angsten iblant, så er jeg likevel sterkere enn noen gang. Jeg har aldri kjent på slike følelser før for meg selv. Det er helt uvirkelig å ikke hate seg selv hele tiden. Jeg skal passe på å nyte det litt også. Være god mot meg selv. Lære hvordan jeg kan takle dette livet. Gripe de mulighetene som dukker opp underveis. Si nei der hvor det er nødvendig. Jeg har faktisk veldig mye å lære, men likevel er jeg kunnskapsrik. Min erfaring skal jeg bruke fornuftig. Den skal bygge meg opp igjen istedenfor å kaste meg utfor stupet. Jeg tar styringen selv, og sammen med min kjære mann. Da blir det skikkelig bra! Jeg gleder meg!

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg