I hodet mitt surrer mange slags tanker. Noen ganger er det umulig å få fred. Det spinner i vei, og det blir en karusell med tanker og følelser som man helst vil slippe . De dagene er harde. Da sliter jeg litt. For det krever masse energi å komme seg velberget gjennom de stundene. Jeg kjenner meg selv veldig godt. Jeg vet at det går over. Jeg må bare trekke pusten , og stå stødig gjennom tankekjøret. Jeg vet at det preger meg i blant . Men stort sett så klarer jeg fint. Det er bare vondt og vanskelig de minuttene det står på.
Å leve ett liv med angst er vanskelig. Men jeg vet at det går over. Jeg har en stahet inni meg som hjelper meg videre. Jeg tar steg for steg. Traume for traume. Kommer meg gjennom det. Og jeg står på beina hver eneste dag! Angsten vinner IKKE!
