Jeg føler på en måte at livet akkurat har startet for min del. Rett og slett fordi jeg ikke klarte å være meg selv før jeg flyttet ned hit til Mandal i februar 2015. Da kunne jeg endelig begynne å bygge det fundamentet som jeg virkelig kan bygge videre på. Det er nå jeg har fått den roen og støtten som jeg behøvde for å komme meg videre i mine prosesser. Jeg var helt nødt til å få en avstand til alt som var vondt og vanskelig i Egersund. Altfor mange traumer og vonde minner hadde kontrollen over meg mens jeg bodde der. Jeg følte ikke at jeg kunne være meg selv fullt og helt. Det ble for vanskelig å kommunisere med dem som jeg trengte rundt meg. Familien forsøkte, og jeg er takknemlig for all hjelp som kom. Men jeg måtte likevel komme meg vekk derfra. Jeg måtte puste fritt.
Det har tatt tid å senke skuldrene ned. Det har vært en del ting som har stresset meg. Men jeg har sakte men sikkert funnet trygghet og tilhørighet her. Det er deilig å kjenne på, og det føles som hjemme. Jeg har et hjem og en familie som jeg alltid vil hjem til. Det er veldig godt å endelig kunne glede seg over det å komme hjem til de man er glad i. Jeg elsker barna mine og mannen min. Det er det viktigste i hele verden! Jeg har funnet et fotfeste som står stødig, og jeg vet at dersom jeg faller så får jeg hjelp til å reise meg igjen. Det er utrolig hvordan livet kan forandres når man får leve i et godt samliv hvor kjærlighet og respekt råder. Det har gitt meg en ny mulighet til å leve et godt liv!
Nå føler jeg meg trygg nok til å følge egne drømmer! Det er deilig å kjenne på. Litt trist at helsen min ikke tillater alt jeg skulle ønske. Men jeg jobber meg fremover i mitt eget tempo! Frivillig arbeid har blitt veldig meningsfylt for min del. Når man ikke kan klare vanlig jobbing, så gjelder det å finne de mulighetene som man kan ha. Jeg har valgt å være engasjert, og det hjelper meg videre! Gjennom blogg og foredrag skal jeg holde meg aktiv fremover. Det er umulig å vite hvordan dette kommer til å gå, men jeg er optimist og velger å våge!
Vi blogges!
