Det er straks advent, og julen kommer nærmere for hver eneste dag. Vi får massevis av reklamer som forteller oss hva vi bør kjøpe i gaver dette året. Alt blir bare større og større for hvert eneste år. Man skal gi flotte gaver, og virkelig tenke på de mest geniale gaveideene som finnes. Huset skal være pyntet overalt, og være skinnende rent. Her skal nisser og engler forenes, og det skal være julelys både ute og inne. Jo mer jo bedre! Julekakene skal bakes, og det skal aller helst være rikelige mengder med alt som kan friste til jul. Julematen skal være i hus i god tid, og godlukten skal spre seg i de tusen hjem. Alt skal være fryd og gammen!
Er det virkelig slik vi vil ha det? Eller blir vi jaget inn i en spiral som vi aldri kommer ut av? Glemmer vi hva julen egentlig handler om? Jeg merker at julen har blitt et slags stress som er vanskelig i blant å håndtere. Man skal ha full kontroll på ønskelister, og gjøre sitt ytterste for å kunne innfri det som ungene ønsker seg til jul. Det er blitt et materialistisk press som ikke ligner grisen. Jeg føler av og til at jeg drukner litt i alle de forventningene og “kravene” som følger med julen. Det er mange ting som må skaffes, og det er ikke alltid at lommeboken er like bugnende. Jeg føler noen ganger at det blir altfor sterkt fokus på å ha en vakker , foto vennlig jul som alle andre kan like, enn å faktisk skape den julen som vi egentlig vil ha. Der er et press der ute som jeg ikke er særlig glad i.
Men så er det nesten umulig å ikke bli med i denne karusellen! Jeg føler likevel at jeg har tatt noen grep de siste årene. Vi viser moderasjon, og fokuserer på de nære relasjonene. Mine barn får gaver som de har ønsket seg, men vi voksne er ikke så veldig opptatt av det materialistiske i julen. Jeg baker de sortene som vi føler er beste, og så kaster vi oss ikke inn i et fråtsegilde uten sidestykke. Vi feirer jul, og har en solid dose julestemning. Det gjør at jeg gleder meg til å feire jul på vår egen måte her hjemme i Mandal!
Vi blogges!
