Jeg har tatt det veldig med ro de siste dagene. Kropp og sjel var veldig sliten. Jeg hadde et stort behov for å roe helt ned, og bare ta vare på mine nærmeste. Jeg merket at det var på full fart mot en ny depresjon, og dit vil jeg ikke komme. Jeg var bare helt nødt til å dra i nødbremsen, og stoppe opp litt. Det har vært nyttig og helt riktig av meg å lytte til kroppen min. Jeg har fått mulighet til å hvile, og jeg har slappet godt av. Det har gitt meg ny energi, og jeg kjenner at humøret er på plass. Det er ikke så lett å forutsi når slike reaksjoner kommer, men jeg har lært at jeg ikke kan ha det så travelt som dette.
En ting var at min kalender ble for full. Men så skjedde der mange ting som jeg ikke kan skrive mer om her. Jeg var nødt til å ta en del grep, og det kostet nesten det siste jeg hadde av krefter. Men jeg stod i det der og da. Men det kostet, og jeg ble helt tom. Da var det bare en ting å gjøre. Gi fra seg ansvar, og ta en velfortjent pause der og da. Jeg er helt sikker på at det var viktig for meg. Jeg har nemlig ikke en helse som alltid spiller på mitt lag! Men nå føler jeg meg sterkere, og er veldig klar for å ha en fin adventstid!
Det er litt dumt å få slike smeller. Og at jeg kanskje burde visst at dette ikke kom til å gå. Men slik er jeg altså skrudd sammen. Jeg vi så inderlig gjerne bidra, og noen ganger blir det litt vel mye. Jeg tar ansvaret selv, og vet at det var mine valg. Da er jeg i hvert fall stolt over at jeg tok grep, og tok vare på meg selv!
