Det er ikke så veldig mange ting ikke vil dele med andre. Men bloggen er kun min. Det er ikke aktuelt for meg med noen gjesteinnlegg her på bloggen min. Jeg føler nemlig at min blogg er så personlig. For den er en viktig del av min terapi, og jeg bruker den som min egen stemme. Jeg har tatt mange valg når det kommer til det å ha en blogg. Jeg har satt mange av de reglene selv, og en del sammen med min familie. Det har vært helt nødvendig for å kunne skrive en slik blogg. Jeg ønsker ikke at andre skal bli eksponert så mye her.
Jeg skriver om mammarollen fordi den er en veldig viktig del av meg. Men jeg velger å ikke publisere bilder eller navn på mine barn. Jeg ønsker ikke at der skal florere tusenvis av bilder av dem på internett. Jeg er veldig stolt over ungene mine, men det føles ikke riktig å eksponere dem her på bloggen min. Det var et av de viktigste punktene som vi ble enige om her hjemme. Min kjære mann har vært avbildet her etter samtykke et par ganger. Men stort sett så slipper han å være her. Det er jo greit for ham at jeg skriver blogg, så det føles veldig godt. Men jeg publiserer aldri bilder av ham uten tillatelse.
Det er min personlige blogg. Jeg trenger å ha en slik plattform. Så den er det jeg som bestemmer over. Jeg diskuterer kanskje noen tema med min kjære mann før jeg publiserer. Men ikke så veldig mange. For jeg er voksen, og tar egne valg i forholde til hvor mye jeg vil dele av egne erfaringer. Det er likevel veldig godt å ha en diskusjonspartner dersom jeg føler behov for det. Vi snakker sammen om alt mulig uansett, så bloggen er også et tema iblant. Jeg er veldig glad i bloggen min, og liker å skrive. Så den kommer til å bli med meg videre i min hverdag! Jeg håper at Du også blir med på ferden!
