Jeg har gått gjennom store deler av livet mitt i mine terapi timer de siste årene. Jeg har fått hjelp til å sortere alt som har skjedd, og jeg jobber meg gjennom hvert eneste traume. Det er en vanskelig prosess, og det tar veldig lang tid. Men det er helt nødvendig å komme til kjernen av mine utfordringer. Det er veldig lettvint å legge all skyld over på andre personer eller omstendigheter. Men jeg har valgt å ta min del av ansvaret. Jeg vet at det er blitt gjort valg som ikke var bra. Det må jeg leve med, og det kan til tider være veldig vanskelig og sårt. Men for meg er det viktig å rydde skikkelig opp i det som var galt, og finne en ny vei videre. Heldigvis er jeg veldig godt i gang med den prosessen nå.
Men det har kostet meg mange år og mange tårer. Det har vært veldig mye fortvilelse underveis. Jeg er likevel veldig klar på at min del av ansvaret skal tas! Jeg kan ikke komme bort fra at det har gått en del skeis i livet mitt. Det blir helt feil å tro at jeg ikke har gjort noen feil selv også underveis. Men jeg skiller mellom det ansvaret som er mitt, og det som er påført oss av andre omstendigheter. Jeg skal ta den delen som er min, men plassere resten på riktig plass. Det har vært en stor prosess. Jeg har kjent på veldig mange følelser underveis. Det har virkelig tæret på meg. Jeg bærer på en stor sorg som ingen kan ta fra meg. Altfor mange år har blitt ødelagt underveis.
Livet er full av lekser å lære! Jeg har fått kjenne på den vonde siden av livet, men har kommet meg velberget gjennom det. Jeg har store arr på sjel og kropp. Men jeg er fortsatt her, og jeg kan gjøre mye bra! Det har ikke fått knekke meg helt. Jeg skal aldri tenke at dette klarer jeg ikke. For etter å ha kommet meg gjennom en slik krise i livet, så tror jeg at det meste kommer til å gå bra. Jeg vet at jeg er veldig sterk! Jeg kan kjempe når det virkelig behøves. Selv om jeg angrer på veldig mange valg, så har jeg likevel tatt noen veldig gode valg også. Det gjør meg faktisk veldig stolt!
Vi blogges!