Bloggen min hjelper meg gjennom hverdagen. Jeg kan skrive ned mine tanker og følelser. Få satt ord på de tingene som svirrer rundt i hodet mitt. Jeg har altfor mange tanker inni hodet mitt. Jeg er også til tider plaget av tankekjør. Da spinner det inni hodet mitt i en vill fart. Og det blir en salig blanding av godt og vondt. Da hjelper det å skrive. Sortere det som skjer. Sette ting i et visst system. Jeg kan kjenne det på hele kroppen at jeg bør skrive. Det hjelper meg til å vite når jeg bør lage innlegg til bloggen. Det er jo ikke alltid at det er like enkelt å skrive så mange innlegg hver dag.
Jeg får rensket hodet mitt. Det har blitt en veldig god terapi for meg. Jeg føler virkelelig at bloggen har hjulpet meg gjennom mange harde perioder. Jeg håper at mine lesere også kan merke at livet går fremover. Det er til tider lite krefter, og en del tungsinn i denne kroppen. Men bloggen er med på å jage de negative tingene lenger vekk. Det er jeg veldig takknemlig for. Uten bloggen vet jeg ikke hvordan jeg kunne fått kommunisert ut mange av mine tanker. Det gikk jo veldig lenge før jeg klarte å starte med bloggen også. Jeg tenkte nøye over det.
Bloggen har kommet for å bli! Jeg har ingen planer om å stenge den ned. Men kommentarfeltet forblir stengt. Jeg har ikke sterk nok psyke til å takle alle nett trollene. Det er min måte å beskytte meg selv på. Bloggen skal bygge meg opp, og ikke rive meg i fillebiter. Jeg håper at min blogg kan gi et innblikk på en hverdag med utfordringer. Jeg har mine dager hvor alt er tungt og vanskelig. Da er det veldig stor trøst å ha en stor heiagjeng! Bloggen gir meg mange muligheter, og jeg skal formidle mine tanker i lang tid fremover!
