Jeg har blitt avhengig av å ha et system her hjemme. Om det er i kommodeskuffen på kjøkkenet, eller i sminkeskuffene på badet. Jeg må ha en god oversikt over tingene, og har mulighet til å finne det jeg trenger relativt raskt. Slik var jeg ikke før i det hele tatt. Men nå må der være en viss kontroll på tingene. De gangene kaoset overtar, så stresser jeg noe aldeles forferdelig. Her om dagen fikset jeg i garderoben og sminkeskuffene. Jeg kunne ikke finne noen klær som jeg likte, og det rådet fult kaos blant leppestifter og øyeskygger.
Jeg fikk sortert og lagt alt i orden igjen! Det var en veldig god følelse. Det er merkelig hvordan jeg har forandret meg på veldig mange ting. Jeg var et skikkelig rotehode som liten. Men det takler jeg ikke nå lenger. Det er jo en fin ting å ville ha system. Men jeg kan rett og slett få angst dersom det går for langt. Når vi skulle fikse listene i stuen vår, så ble det kaos i mitt hode. Vi måtte jo flytte på møbler og interiør mens det stod på. Det resulterte i to dager med angstanfall. Jeg friket, og ble urolig og følsom. Det var liksom ikke ok å ha det slik. Jeg kunne merke at angsten slapp taket gradvis mens vi ryddet alt på sin plass igjen.
Det forteller meg ganske mye. Jeg trenger å ha kontrollen på min plattform. Her skal jeg føle meg trygg, og det er min stabilitet. Jeg har fått et hjem som jeg elsker å bo i. Det er her jeg virkelig slapper av, og er meg selv. Jeg har funnet meg selv her nede på Sørlandet. Jeg vet hva jeg takler, og hva som er utfordrende for meg. Jeg ønsker å male i gangen , men jeg orker ikke å utsette meg for den type angst riktig enda. Det var så utrolig slitsomt og vanskelig. Jeg må jobbe meg gjennom veldig mange ting. Livet mitt kan ikke alltid være på samme sted.
Det er utfordrende å reise! Jeg har merket det når jeg drar av sted på samlinger. Jeg må bruke masse krefter på reisen. Det er mange momenter som jeg ikke har kontrollen på. Da må jeg puste med magen, og virkelig jobbe med meg selv. Akkurat dette skal jeg jammen meg overvinne. For som foredragsholder må man kunne reise en del. Det skal ikke få stoppe meg fra å nå mine drømmer. Jeg håper virkelig at den redselen slipper taket raskt. Jeg skal i hvert fall bruke eksponeringsterapi på dette. Jeg drar på flere reiser i 2018, og det skal gå fint med meg!
Vi blogges!
